Vi bruker cookies for å samle statistikk. Ved å klikke OK godkjenner du bruken av statistiske cookies. Du kan avslå bruk av statistiske cookies ved å klikke her. Finn ut mer om vår cookie policy her.OK

"Pricing Power" er en nøkkelfaktor

  • Inflasjon er ett av de store temaene i 2022. Men når selskaper hever prisene er det vanlig med en nedgang i salget.
  • I C WorldWide leter vi etter selskaper som har evnen til å heve eller fastholde sine priser på lang sikt uten at det påvirker salget. Dette kalles med et engelsk uttrykk for ”Pricing Power” og er en av nøkkelfaktorene når man skal vurdere en virksomhets langsiktige investerings­potensial.
  • ”Pricing Power” finnes typisk hos kvalitetsselskaper som tilbyr kritisk nødvendige produkter/tjenester som f.eks. opprett­holdelse av dagliglivet, der varemerket betraktes som luksuriøst og sterkt, eller i tilfeller der alternative muligheter er begrenset.

I perioder med inflasjon vil selskapenes om­kostninger normalt sett stige. Til dels vil ansatte potensielt kreve høyere lønninger for å kunne dekke stigende utgifter i hus­holdningene ­— og til dels kan selskapenes materialutgifter stige — dvs. at de enkelte komponenter i et produkt eller for en tjeneste er blitt dyrere i innkjøp. Begge meromkostningene legges på som tillegg i prisen dersom virksomhetene ønsker å fastholde både marginer og inntjening. Men for en virksomhet med ”Pricing Power” har ikke dette samme omsetningsmessige konsekvens som det vil ha for en virksomhet uten. Sist, men ikke minst, kan prisstigninger skape et så stort omkostningsmessig press på kundene at de ikke lenger kan kjøpe den samme mengden som tidligere. Har virksomheten en reell ”Pricing Power”, og kan produktet/tjenesten anses for å være av ”kritisk nødvendig” karakter, kan virksomheten legge omkostningen over i prisen uten å lide tap på inntjeningen og dermed klare seg bedre gjennom et inflasjonert miljø. Når vi leter efter selskaper med ”Pricing Power”, ser vi derfor til dels på utviklingen i bruttomarginene, som helst skal være på samme nivå eller gradvis stigende, og til dels leter vi etter stigende inntjening.

 

Hvor finnes ”Pricing Power”?
Der finnes ”Pricing Power” innenfor mange forskjellige ­sektorer og med forskjellige typer av forretningsmodeller. Dette kan bl.a. være selskap som tilbyr basale og nødvendige produkter/tjenester. Et praktisk eksempel er en ­situasjon der man mister nøklene sine og ikke kan komme inn i sitt hjem og dermed er nødt til å ringe etter en låsesmed. Her er betalingsviljen ofte høy, man velger den som kan komme fortest fremfor det billigste alternativet. Det samme er tilfellet om bilen går i stykker og man er avhengig av den for å komme seg på jobb. Derfor kan ”nødvendige reparasjoner” være en avgjørende komponent når vi leter efter ”Pricing Power” innenfor visse sektorer eller forretningsmodeller.

Et annet segment hvor vi finner ”Pricing Power”, er ­innenfor luksusvarer, hvor varemerket i seg selv vurderes å være meget verdifullt. Faktisk kan en slik form for ”Pricing Power” beskrives ved den såkalte Veblen-effekten, som ­betyr at produkter tillegges en høyere verdi, jo dyrere de er. Vi har altså en situasjon hvor etterspørselen kan økes hvis prisen heves.  Dette er ikke helt intuitivt, fordi vi normalt kjøper mindre av noe som er dyrt. Men hvis f.eks. Rolex hever prisene blir deres varer typisk mer ettertraktede. Det er en interessant dynamikk som også forteller noe om bransjestrukturen.

Innenfor teknologisektoren finner vi virksomheter som ­Microsoft og Visa. Begge tilbyr i dag helt nødvendige tjenester til våre dagligliv, noe som også avspeiles i deres høye og stabile bruttomarginer. Hvis ­Microsoft stengte ned i morgen, ville mange ­systemer ikke kunne fungere. Tjenesten er derfor superkritisk for de fleste virksomheter verden over og dermed skapes en unik makt i forhold til prissetting av deres ytelser. ­Microsofts ”Pricing Power” kommer bl.a. til uttrykk gjennom ­imponerende bruttomarginer på rundt 70 %. Det samme gjør seg gjeldende for betalingstjenesten Visa, som leverer driftsmarginer på omtrent samme nivå.

Vi ser også den omvendte situasjon hvor virksomheter senker sine omkostninger og priser i et tempo hvor konkurrentene ikke kan følge med og derved selger så mange enheter, at de overgår forventningene. F.eks. har det taiwanske selskapet Taiwan Semiconductor ­Manufacturing Company (TSMC), som er verdens største produsent av ­elektroniske chips, historisk skapt mer volum gjennom prisnedsettelser – og dermed skapt grunnlaget for økt hastighet i læring og utvikling av nye og billigere teknologier. Dette har paradoksalt nok betydd at marginene har vært stigende. TSMC er i dag i en særlig konkurransemessig posisjon som gjør at de kan heve prisene og selge det samme antall enheter som før prisstigningen, noe som igjen gir mulighet for å forbedre inntjeningen.

Et annet eksempel på en interessant liten undergruppe av selskaper med ”Pricing Power” finnes innenfor skadedyrsbekjempelse da de fleste villig vekk betaler for å få fjernet insekter fra deres hjem. Alt i alt finnes ”Pricing Power” i mange sektorer, og særlig der hvor forbrukeren er mindre prisfølsom i jakten på å få løst sin utfordring, og hvor det er vanskelig å skifte til andre produkter, dvs. hvor substitusjonsmulighetene er begrensede.

 

Vi investerer langsiktig
Når verden raskt forandrer seg, og når det er inflasjon, nullrenter og ikke minst krig i Europa, kommer den langsiktige investeringsdisiplinen til sin rett. Å finne de attraktive investeringene krever en dyptgående forståelse av virksomhetens forretningsmodell (herunder ”Pricing Power”), ledelsen og utøvelsen av samfunnsansvar.

Som aktive investorer leter vi etter virksomheter som kan fastholde og utvide sin konkurransemessige posisjon og eventuelt utvide til nye forretningsområder på basis av ­finansiell styrke og valgmuligheter i deres forretningsmodell. Det er denne type virksomheter, vi kaller Compoundere, som kontrollerer sin egen fremtid med et tydelig ­potensial til å kunne levere holdbar og langsiktig vekst.